Gull!

Noen øyeblikk er gull.
 I all travelhet, stress og hverdagsmas kommer det seilende små øyeblikk som er så fine.

Som når Julie åpenbart vil "snakke" hun og, når lillesøster tuller og får tatt opp stemmen sin på mammas nye i-phone.
"Malie e ikke i fonen nei! bare temmen ja. Hade temmen!"
Julie følger intenst med og så sier jeg "vil du prøve Julie?" Og hun lager lyder som om det var settninger. Altså, her snakker vi om små små lyder. Mer som støt med stemmen. Men læll! Fantastico!

Fantastisk er det og når lille hjerteplaster vandrer fornøyd ut døra med pappa.
På vei til barnehagen, i ført støvler, (det er faktisk varmt, så over støvlene stikker de lubbne gode beina hennes opp)
 kjole, lilla jakke som hun MÅ ha på. Sykkelhjelm som hun også MÅ ha på ( det må man jo ha i bilen!) og et langt smykke, selvlaget av den lille frøkna. .............
På ryggen, min gamle røde skinnsekk fra 70tallet og i armene en diger tøydukke (Marit, også min.)
 Saks opplysning: Marit er snart 30år, er en antroposofisk dukke med lange brune fletter ( som når jeg tenker meg om, burde hatt en tur til dukkesydame frisøren)
 Hun (Marit, altså) er ca 80cm høy, ca 10cm kortere enn hjerteplaster. Altså ikke helt lett å buksere med seg for en liten fr.hjerteplaster. Men hvis man vil så får man det til!

Og i dag er det avreise til Danmark! Vi skal altså til ferien, som Amalie sier. Til ferien til Amalie!