Helgene betyr for det meste at vi er hjemme. Det er ikke like lett å komme seg på tur som før. Mest synes jeg egentlig det skorter på utstyr. Jeg ønsker meg noe vi kan frakte Julie i på fjellet, og da mener jeg på fjellet.
( det er det ikke alltid like lett for hjelpe apparatet å forstå, husker vi ba om vogn som kunne funke på tur i skog. Vi fikk en city-jogger............. eeeeee, ikke helt det vi hadde tenkt : ) )
Allerede som liten baby på knapt 5 mnd hadde Julie sin første tur i pulk på påskefjellet. Som ettåring var hun ofte med i slalombakken. Godt plassert på pappas rygg, susende ned fjellsidene. Formidagsduppen, var i armene mine på varmestue på toppen av fjellene.
Jeg pleide å amme henne i søvn. Ofte satt vi sånn, på toppen av fjellet. Sol i kinnene, frisk vind og en sovende Julie i mine armer mens niste ble fortært. Vi drømte og fantaserte om hvor fint det skulle bli når hun ble større. Følge med på ski turer både bortover og nedover.
Som liten jente på 1 1/2 var hun med oss på telt tur i fjellet. Vi så for oss en fremtid med mange slike turer. Sommer som vinter.
Det perspektivet er selvsagt litt annerledes nå. Men vi håper å få til turer i slalom bakken med Julie i sitt-ski, når bare lillesøster blir litt større. Jeg tror jeg gleder med til det. Det er i allefall deilig å drømme om.
Søndag så jeg første episode av "Ingen grenser" Lars Monsen og 11 funksjnshemmede på tur. Utrolig flotte folk altså. Jeg ble så imponert!
Det ga inspirasjon og håp til en drøm. Har ikke tall på alle de gangene mannen min og jeg har tegnet div trillende utstyr som vil kunne gjøre fjellturer mulige igjen.
Har noen "prototyper" tegnet ned i boka vår, kanskje en dag får vi noen til å lage en av dem... Vel i mellom tida leker vi vår egen hage, og drømmer om en bra fjellrullestol til Julie.
I helgen lagde vi årets siste snø menn. Det ble familie portrett. Fint?
Familien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar