Passivt maraton!

Egentlig litt komisk med blogg tittel "maratonmamma" skulle tro jeg var en friskus med mange mil i beina hver uke, men de eneste musklene som blir støle her i gården er rumpemusklene. Og det er ikke fordi de utsettes for fyisk aktivitet, snarere tvert i mot. Vurderer innkjøp av tempur-pute for å unngå "sitte sår"

Og til tross for denne svært så passive tilværelsen, kjennes det altså ut som jeg løper maraton. I allefall i hodet mitt.

Dagene går så fort. Det kjennes som om tiden raser avgårde. Det hele er egentlig ganske surrealistisk. Det kjennes som dagene går i et villt tempo. Rekker liksom ikke stå opp, før jeg sitter her ved kjøkkenbordet og det er kveld igjen. I hodet har timene rast avgårde, som om jeg fartet rundt i et villt tempo, mens det jeg gjør er å sitte på rumpa å lese, lese og lese.

Og mens dagene raser avgårde kjennes det som om innlæringen går i snilefart. Jeg synes jeg leser og leser, jobber og jobber, men det går fryktelig treigt og jo mere jeg jobber jo mindre kjennes det ut som jeg lærer........

I dag har jeg sittet på biblioteket i 6 stive timer. Dypt konsentrert i biologi lesing. Dagen startet friskt og fryktelig kaldt -25 er ikke hverdagsvinteren i Trondheim. Målsettningen var å knuse ti friske fine eksamensoppgaver i biologi ( deloppgaver altså, ikke ti eksamenssett) før lunsj kl 12.00 

Men da klokka viste lunsjtid, måtte jeg erkjenne at tre oppgaver var unnagjort. Tre av ti! Vel med denne fremdriften er jeg vel klar for eksamen i 2012!

Men jeg får holde motet oppe og være som skilpadda i æsops fabler, ikke gi meg, bare vandre i mitt eget tempo.

Egentlig litt godt at det er så kaldt at det eneste fornuftige er å være inne, tross det vakkre været. For kaldt er det. 

Bare se her mamma : )

                                                     Det er kaldt å være båt !